Januar er starten på et nyt år – og for mange indbefatter det at sætte mål for det kommende år. Nytårsforsæt. Langt de fleste af os har blandede erfaringer med nytårsforsæt. Som ofte betyder afsavn. Vi har måske oplevet, at det alligevel ikke blev, som vi havde sat os for. Vi kom ikke i mål. Måske fordi vi glemte det at være omsorgsfuldt på vej…..?

Vi tænker ofte, at en forandringsproces er lineær – man sætter et mål, går i gang, fortsætter for til slut at have opnået det, man satte sig for. Men erfaringen viser, at forandringer langt fra er lineære. Faktisk tværtimod. For at en forandring virkelig skal kunne manifestere sig og slå rod, så må der ofte mange begyndelser til. For det vigtigste er at være omsorgsfuldt på vej….

Men hvordan er det muligt at være omsorgsfuldt på vej? Og hvordan er det muligt at forholde sige mere rummeligt og omsorgsfuldt til en personlig forandringsproces? Det følgende er en samtale (på norsk) med Kaja Storeide (læs mere om Kaja), som har arbejdet kontinuerligt gennem længere tid med det, der kaldes kvadratøvelsen. Kvadratøvelsen kan beskrives som en måde at strukturere og overskue erfaringer på. Indenfor et bestemt tidsrum og/eller i forhold til en bestemt situation eller et tema. Kvadratøvelsen kan skærpe opmærksomheden og skabe et bevidst nærvær, som gør det muligt at se og sanse tanker, følelser og erfaringer.

Kvadratøvelsen
Helt konkret vælger man en situation eller et tema. Man tegner en cirkel på et stykke papir – se illustration 1. Her skriver man plus og minus, stort og småt. Så vælger man de to mest positive og de to mest negative, man har skrevet i cirklen – og sætter kryds ved dem.
Dernæst tegner man et kvadrat – se illustration 2 – og skriver de to plusser og to minusser ind i kvadratet – kvaliteten af plus og minus kan understreges ved at give dem en farve.

Spørgsmål: Hvad er din vigtigste erfaring med brugen af kvadratøvelsen?
Kaja: “I forandringsprosesser higer vi ofte etter det positive og glemmer å ta høyde for hindringene vi naturligvis vil møte. Lykkes vi ikke, så blir det lett å gi opp. Kvadratøvelsen er annerledes – det er en tilgang som også rommer motstand; det sårbare i oss som inviterer utfordringene med i prosessen. Den bidrar inn i en omsorgsfull kultivering av livet mitt.
Erfaringen min med denne øvelsen over tid har gitt meg en fornemmelse av å være en samler. Det gir glede og mening. Tankene går til jeger og samler kulturer. Min venninne er en lidenskapelig bærplukker. Jeg sier til henne, at jeg på samme måte samler erfaringer. Min kurv er kvadratet. Så er der likevel en forskjell. Bærplukkeren samler kun de gode bærene og tar med hjem, mens når vi samler erfaringer, så har godt og dårlig likeverdig betydning i å kultivere jorden for det, som skal komme. Det subtile i naturen, som vi ofte glemmer, er at de dårlige bærene gjenopptas og blir til næring i et naturlig kretsløp. I menneskelivet må vi bevisst velge å ta minus-erfaringer med videre inn i refleksjon. Slik oppstår lærings-kretsløp. Når motstand og sårbarhet integreres omsorgsfullt, blir de til ressurser. Det bidrar også til mer realisme i forandringsprosessen”.

Tidspunkt og tidsrum
Når man taler om tid, er det muligt at skelne mellem tidspunkt, altså tid som noget lineært fremadskridende hen mod en slutning, og tidsrum, altså tid som noget rummeligt og rummende – en slags udvidelse af det nuværende og opmærksomme øjeblik.

Spørgsmål: Hvordan oplever du, at henholdsvis tidspunkt og tidsrum indgår i kvadratøvelsen?
Kaja: “Jeg bruker kvadratøvelsen som en måte å være kontinuerlig undersøkende omkring opplevelser og erfaringer. Den blir briller som jeg ser inn i korte og lengre tidsrom av livet mittmed. Jeg har ingen vane med å gjøre meg forsetter, men har en verdibasert retning, en intensjon eller visjon, som jeg ønsker å følge best mulig i praksis. Øvelsen blir som en veileder; den hjelper meg til å holde kursen og se hvor der trengs justeringer.

Tiden jeg bruker på å utføre øvelsen er et tidspunkt, eksempelvis siste dag i måneden. Jeg ser tilbake på et startpunkt for den perioden jeg vil undersøke. Mellomtiden, perioden mellom de to tidspunktene – den opplever jeg som et rom, et tidsrom. Der åpner tiden seg og blir flerdimensjonal. Det er åpent og rommelig. Derfor må jeg lytte og sanse inn i rommet og se hva som dukker opp. Stille spørsmål. Hva skjedde? Hva berørte? På godt og på vondt. Gjennom flere år har jeg praktisert denne undersøkelsen fast hver måned, hvert halvår og hvert år, samt i spesielle situasjoner og hendelsesforløp. Den kontinuerte praksisen gjør, at jeg også får fornemmelse av en tråd i livet, ikke en rettlinjet men en mer bølgende tråd – og den har mange farger. Tråden går gjennom rom, altså tidsrom. Slik skapes det også sammenheng og forbindelse“.

Eksempel:

Krop og kropsrum
Kroppen indgår i mange nytårsforsæt. Man vil bevæge sig mere, spise sundere eller tabe nogle kilo. Omvendt beskriver mange mennesker, der har oplevet betydningsfulde forandringer, at der var en kropslig oplevelse forbundet med forandringen.

Spørgsmål: Hvilken betydning oplever du, at kroppen og måske kropsrummet har for kvadratøvelsen?
Kaja: ”Den rommelige kvaliteten i øvelsen er helt avgjørende. Kroppen og kroppsrommet må være delaktig gjennom sansning, og for min del også helst i bevegelse. Vanligvis gjør jeg undersøkelsen, mens jeg går en tur, gjerne i naturen. Da åpnes både det indre og det ytre rom seg, og jeg kan samle det, jeg blir oppmerksom på av opplevelser og erfaringer i tidsrommet, jeg fokuserer inn i. Øvelsen selv blir gjennom gjentakelsen til kroppsliggjort erfaring. Samtidig synliggjør den livserfaring og kan bidra til refleksjon og beslutninger om de neste skritt i retning av å forløse fremtidig potensial”.

Livspraksis
Spørgsmål: Du har kaldt kvadratøvelsen en livspraksis…..
Kaja: ”Livspraksis speiler samspillet mellom intensjon, verdier, mening, og hvordan det faktisk manifesterer seg i livet. I hvilken grad er det samsvar mellom liv og lære? Så kan vi ha forskjellige redskaper eller praksisformer, som over tid kan bidra til økt samsvar. Kvadratøvelsen er for meg en slik praksisform”.

Godt råd
Spørgsmål: Hvis nogen overvejer at gå i gang med kvadratøvelsen, har du da et godt råd til dem?
Kaja: ”Min erfaring er, at selve innstillingen, jeg går til øvelsen med, betyr mye for opplevelsen av, at den gir noe tilbake, om den bærer frukter. Jeg forsøker å gå lekfullt til det; være utforskende og nysgjerrig. Den kritiske vurderende stemmen, som jo også er der, den hilser jeg vennlig på uten å gi den plass. Hver enkelt, som har lyst til å prøve, må gi seg lov til å eksperimentere; erfare og oppdage, hvordan dette fungerer for meg”. 

Sammenfattende kan man sige, at kvadratøvelsen er en måde at bringe opmærksomhed ind i en forandringsproces omkring det at være omsorgsfuldt på vej – snarere end på resultat eller det at være kommet i mål. Det er at gå til forandringen med blødhed, tålmodighed, nysgerrighed og også åbenhed. Det er at blive nærværende med sig selv og sine vaner og mønstre – og samtidig at vove at inkludere det sårbare og det ufærdige i livet….

What we can trust is our disciplined effort to get to know ourselves. We can learn to know our triggers, our habitual reactions, our strengths and weaknesses. All of this is possible – and essential – if we are to lead sanely in the midst of falling-apart craziness.…We see the world through powerful filters of self. The more we know our filters, the more we can see beyond them…… The more we know ourselves – how we filter and react to the world – the more trustworthy we can become…: we develop a knowledge of self so that we can give up the self and serve others” (Margaret Wheatley).

Blogindlægget er samskabt med Kaja Storeide.

Citat fra: “Who do we choose to be?”, Margaret Wheatley, 2017, pp 274-275.

Kvadratøvelsen er introduceret af Michael Stubberup, som har brugt den på kurser. Man kan også finde elementer af den i bogen ”Bæredygtig ledelse – ledelse med hjertet”, af Steen Hildebrandt og Michael Stubberup.